Løsningsforslag kapittel 2 (2018)

Her finner du løsningsforslag, råd og tips til kapittel 2 (gjelder ikke hør deg selv-oppgavene).

2.1.1 Se side 22-23

 

2.1.2 Hvis du bor i byen er det kanskje en park, en elv, et vann eller en hage der? I landlige områder finner du det meste, men forskjellig fra sted til sted; skog, myr, vann, sjø osv. Hvis du nevner skog, husk på at det er mange ulike typer skog.

 

2.1.3 Se side 22. Planter, dyr, sopp og mikroorganismer (som bakterier) er eksempler på levende faktorer. Jord, stein, luft lys og vann er ikke-levende. Klimaforhold som nedbør, temperatur, vind og lufttrykk er også ikke-levende faktorer.

 

2.1.4 Gjennom jakt, fiske, turgåing, skoghogst, veibygging, boligbygging, vannkraftutbygging, utfylling, oppdyrking og mye mer.

 

2.1.5 Samspill mellom levende og ikke-levende natur, mellom uorganiske og organiske faktorer. Fotosyntesen kan også forklares ut fra denne figuren.

 

2.1.6 Se side 23.

 

2.1.7 a), b) og c) er forskjellige arter. d) er eksempler på hunderaser. Begge tilhører arten hund.

 

2.1.8 Tenk på at du begynner med en plante, videre en planteeter og så en kjøtteter. I dette økosystemet har vi et vann med omgivelser. Fortell om hvem som spiser hvem og hvordan døde planter og dyr fjernes og bestanddelene i dem gjenbrukes ved hjelp av nedbryterne. Få også med at miljøet (jord, vann, sol, regn og annet) har betydning for det som skjer.

 

2.1.9 Nedbryterne lever av organiske forbindelser fra døde organismer. Disse omdannes da til uorganiske forbindelser som kan bli ny næring for planter. Dette er både bra for plantene og så er det bra for økosystemet at døde organismer forsvinner og ikke hoper seg opp. Det skulle tatt seg ut!

 

2.1.10 Tenkt bare på at ingenting av det som detter av trærne eller dyr og planter som dør vil forsvinne.

 

2.2.1 Se side 24, øverst

 

2.2.2 Tenk bare på at et lite insekt eller en bakterie, når de formerer seg og blir mange nok, kan utrydde store skoger. Almesyke er et aktuelt eksempel. Det kommer av en sopp som norske almetrær ikke er tilpasset til, slik at de infiserte trærne blir syke og dør.

De siste årene har det også vært mangeoppslag i media om at det blir færre bier og andre pollinerende insekter. Dette vi kunne gi store følger for produksjon av planter som er avhengige av disse insektene for å formere seg.

 

2.2.3

a) De artene som etablerer seg i et område, etter for eksempel en skogbrann eller etter at en isbre har smeltet tilbake kallers pionerarter. Eksempler: forskjellige arter lav og mose, gress, erteplanter, vassarve, hønsegras …

b) og c) Se side 27-29.

 

2.2.5

a) Se om du kan finne konkrete områder – gjerne i nærheten av der du bor.

b) Det kan være at områdene brukes mindre til beite enn før, eller at det er en gammel hage som ikke blir stelt lenger? Kanskje det er et område som tidligere ble brukt til hogst, men ikke nå lenger?

c) Tenk selv. Dersom du eller dere ikke kommer på noe særlig, snakk med noen andre. Noen tips kan dere få som: turisme, friluftsliv, ressurser, artsmangfold ...

 

2.3.1 I for eksempel en skog er det 1000 tonn trær. Det er biomassen av trærne i skogen. I tillegg må vi ta med massen av andre arter i skogen dersom vi vil ha tall for den samlede biomassen i det området.

 

2.3.2    Planter får næring til å vokse gjennom stoffer som dannes i fotosyntesen.

 

2.3.3    Døde planter og dyr brytes ned til uorganiske forbindelser av nedbrytere. Disse uorganiske stoffene er næring for plantene og tas opp gjennom røttene. På den måten kommer stoffene tilbake til næringskjedene.

 

2.3.4    Se side 27.

 

2.3.5 Se side 27.

 

2.3.6 Se side 26-29 i boka.

 

2.3.7   

Pionerfasen: geitrams, lyng, gras, etter hvert bærplanter som bringebær

Konsolideringsfasen: brennesle, kløver, rogn og bjørk

Klimaksfasen: furu, gran, eik, bøk

 

2.3.8

a) Klimakssamfunnet er et samfunn der vegetasjon og dyreliv stabiliserer seg i et sluttstadium der artsammensetningen ikke endrer seg så mye.

b) Det kan være ulike typer skog (gran, furu, barskog, lauvskog), grasslette ... Ulike klimaksfaser har ofte med klimaforskjeller fra sted til sted å gjøre (se side 29).

 

2.3.9 Hogst, skogbrann, en isbre som smelter …

 

2.3.10 Tenk på de forskjellige artene, både planter og dyr, som kommer til, først i pionerfasen og til slutt i klimaksfasen. Først kommer ”ugraset” – som løvetann, geitrams og vassarve. Senere andre planter og lauvtrær som bjørk, rogn og selje. Til slutt får vi skikkelig skog. Vær oppmerksom på at suksesjonens forløp og klimaks avhenger av hvor i landet det skjer.

 

2.3.11  Se rammen på side 30.