Løsningsforslag kapittel 2 (2014)

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 2.

 

2.1 Økologi

2.1.1      Se side 22-23

2.1.2      Hvis du bor i byen er det kanskje en park, en elv, et vann eller en hage der? I landlige områder finner du det meste, men forskjellig fra sted til sted; skog, myr, vann, sjø osv. Hvis du nevner skog, husk på at det er mange ulike typer skog.

2.1.3      Se side 22. Planter, dyr, sopp og mikroorganismer (som bakterier) er eksempler på levende faktorer. Jord, stein, luft lys og vann er ikke-levende. Klimaforhold som nedbør, temperatur, vind og lufttrykk er også ikke-levende faktorer.

2.1.4      Gjennom jakt, fiske, turgåing, skoghogst, veibygging, boligbygging, vannkraftutbygging, utfylling, oppdyrking… og mye mer.

2.1.5      Samspill mellom levende og ikke-levende natur, mellom uorganiske og organiske faktorer. Fotosyntesen kan også forklares ut fra denne figuren.

2.1.6      Se side 22

2.1.7 

a), b) og c) er forskjellige arter. d) er eksempler på hunderaser. Begge tilhører arten hund.

2.1.8      Tenk på at du begynner med en plante, videre en planteeter og så en kjøtteter. I dette økosystemet har vi et vann med omgivelser. Fortell om hvem som spiser hvem og hvordan døde planter og dyr fjernes og bestanddelene i dem gjenbrukes ved hjelp av nedbryterne. Få også med at miljøet (jord, vann, sol, regn og annet) har betydning for det som skjer.

2.1.9      Nedbryterne lever av organiske forbindelser fra døde organismer. Disse omdannes da til uorganiske forbindelser som kan bli ny næring for planter. Dette er både bra for plantene og så er det bra for økosystemet at døde organismer forsvinner og ikke hoper seg opp. Det skulle tatt seg ut!

2.1.10    Tenkt bare på at ingenting av det som detter av trærne eller dyr og planter som dør vil forsvinne.

 

2.2 Økosystemene forandrer seg 

2.2.1      Se side 24, øverst

2.2.2      Tenk bare på at et lite insekt eller en bakterie, når de formerer seg og blir mange nok, kan utrydde store skoger. Almesyke er et aktuelt eksempel. Det kommer av en sopp som norske almetrær ikke er tilpasset til, slik at de infiserte trærne blir syke og dør.

2.2.3     

a) De artene som etablerer seg i et område, etter for eksempel en skogbrann eller etter at en isbre har smeltet tilbake kallers pionerarter. Eksempler: forskjellige arter lav og mose, gress, erteplanter, vassarve, hønsegras …

b) og c) Se side 39

2.2.4     

a) Se om du kan finne konkrete områder – gjerne i nærheten av der du bor.

b) se side 27.

c) Beiting, hogging, sprøyting (det siste er ikke så lurt, kanskje) …

d) Tenk selv. Dersom du eller dere ikke kommer på noe særlig, snakk med noen andre. Noen tips kan dere få som: turisme, friluftsliv, ressurser, artsmangfold ....

 

 

2.3 Suksesjon 

2.3.1      I for eksempel en skog er det 1000 tonn trær. Det er biomassen av trærne i skogen. I tillegg må vi ta med massen av andre arter i skogen dersom vi vil ha tall for den samlede biomassen i det området..

2.3.2      Fotosyntesen

2.3.3      Det er plantene som er bindeleddet fra uorganiske stoffer som gasser, vann og næringssalter til næringskjedene. Plantene spises av planteetere som spises av kjøttetere osv. De siste er en enkel næringskjede. Se figur side 24.

2.3.4      Se side 27.

2.3.5      Se side 28.

2.3.6      Noen tips: jord med rester etter planter og dyr, suksesjon, frø kommer til, spiring, pionerplanter, pionerfase, konkurranse, nye arter, både dyr og planter, endrede næringsforhold, trær, klimaksfase ...

2.3.7      Se side 31, der finner du den samme figuren. Hva skjer med sammensetningen av plantearter over tid? Prøv å forklare forandringene som skjer.

2.3.8 

a) Se side 29.

2.3.9      Det kan være ulike typer skog (gran, furu, barskog, lauvskog), grasslette ... Ulike klimaksfaser har ofte med klimaforskjeller fra sted til sted å gjøre (se side 29).

2.3.10    Tenk på de forskjellige artene, både planter og dyr, som kommer til, først i pionerfasen og til slutt i klimaksfasen. Først kommer ”ugraset” – som løvetann, geitrams og vassarv. Senere andre planter og lauvtrær som bjørk, rogn og selje. Til slutt får vi skikkelig skog. Vær oppmerksom på at suksesjonens forløp og klimaks avhenger av hvor i landet det skjer.

2.3.11    Se rammen side 30